GALLERI ATHENE

Abdallah Khaled

Abdallah Khaled

Khaled - sheperds.JPG
Khaled Luogo immaginario -.jpg
Composition of colours.jpg
Abdallah Khaled

Abdallah Khaled

I Atlasfjellene nord i Algerie, noen kilometer fra Middelhavskysten, i en landsby i lille Kabylia, vokste jeg opp. Der har hver årstid sin spesielle sjarm. Om våren blir stemningen nesten magisk med en fargeintensitet som går fra skogens intense grønne til en okergul jordfarge, omgitt av en mangefarget blomsterprakt som beruser med sine søte dufter. Oleanderne blomstrer langsmed bredden av bekkene som renner ned i dalene og helt ut til Middelhavet.

Min far døde i Paris i løpet av den algeriske frigjøringskrigen. Jeg bodde sammen med min mor som dyrket jorden vår og stelte olivenlunden. Hun laget for hånd, med stor dyktighet og fantasi, vaser og andre bruksgjenstander i keramikk og dekorerte dem med naturlige jordfarger.

Jeg husker med dyp takknemlighet barndomsårene jeg tilbrakte sammen med min mor og min bestemor. Hun vevde tradisjonsrike fargesprakende tepper i ull hentet fra den berbisk algeriske håndverkskulturen. Kvinnene kledde seg i fargerike klær som nådde dem helt ned til føttene, og de pyntet seg med utsøkte sølvsmykker. I forbindelse med religiøse seremonier og brylluper beveget turbanene deres seg som fargerike former over de vakre elastiske kroppene deres og gjorde stemningen dynamisk og levende. Dansene og all musikken var frigjørende fysisk og mentalt og ga en pause fra dagliglivets strev. Vi barn var alltid ute og i nær kontakt med naturen. Vi lekte med husdyrene og red på esler, kuer og geiter. Barndommen min var full av lykke og glede, rik på dufter og smaker, omgitt av fjellene, skogene og de små elvene i Tamrichte.

 I min landsby var det ingen som noen gang hadde brukt ordet kunst, men en dag mens jeg skar figurer inn i noen trestammer, spurte en eldre herre meg om hva jeg holdt på med og om jeg visste hva en maler, en kunstner var …..  Kanskje var det det som fikk meg til å ønske å bli kjent med og forstå kunsten. Jeg flyttet til hovedstaden Alger hvor jeg gikk på tegnekurs på en privatskole, og der begynte jeg å forstå ikke bare hvordan en skulle tegne og male, men fremfor alt hvordan en skulle gjøre det, hvordan en kunne skape følsomme, harmoniske og poetiske former. 

Fra da av har min reise fortsatt, først til det vidunderlige kunstlandet Italia for å avslutte studiene mine, og siden har jeg reist kontinuerlig til forskjellige deler av verden på leting etter nye farger og nye stemninger som jeg kan overføre til bildene mine.

Kunsten er for meg et lys som får meg til å se og føle, en uttrykksmåte til å formidle stemninger og følelser gjennom formens modulasjon, fargen og streken i rommet. Kunstverket kan ikke og må ikke være likegyldig overfor livet, eller bare dekorativt. Det må være i stand til å holde i gang en kontinuerlig kreativ og kulturell dialog gjennom sin diktning. Kunsten er en verdi for alle dem som elsker og leter etter det vakre. Den er som en åpen bok som en kan lese hver dag, fordi hver dag oppdager en noe nytt som en ikke tidligere fullt ut hadde forstått.