Abdallah Khaled
I Atlasfjellene nord i Algerie, noen kilometer fra Middelhavskysten, i en landsby i lille Kabylia, vokste jeg opp. Der har hver årstid sin spesielle sjarm. Om våren blir stemningen nesten magisk med en fargeintensitet som går fra skogens intense grønne til en okergul jordfarge, omgitt av en mangefarget blomsterprakt som beruser med sine søte dufter. Oleanderne blomstrer langsmed bredden av bekkene som renner ned i dalene og helt ut til Middelhavet.
Min far døde i Paris i løpet av den algeriske frigjøringskrigen. Jeg bodde sammen med min mor som dyrket jorden vår og stelte olivenlunden. Hun laget for hånd, med stor dyktighet og fantasi, vaser og andre bruksgjenstander i keramikk og dekorerte dem med naturlige jordfarger.
Jeg husker med dyp takknemlighet barndomsårene jeg tilbrakte sammen med min mor og min bestemor. Hun vevde tradisjonsrike fargesprakende tepper i ull hentet fra den berbisk algeriske håndverkskulturen. Kvinnene kledde seg i fargerike klær som nådde dem helt ned til føttene, og de pyntet seg med utsøkte sølvsmykker. I forbindelse med religiøse seremonier og brylluper beveget turbanene deres seg som fargerike former over de vakre elastiske kroppene deres og gjorde stemningen dynamisk og levende. Dansene og all musikken var frigjørende fysisk og mentalt og ga en pause fra dagliglivets strev. Vi barn var alltid ute og i nær kontakt med naturen. Vi lekte med husdyrene og red på esler, kuer og geiter. Barndommen min var full av lykke og glede, rik på dufter og smaker, omgitt av fjellene, skogene og de små elvene i Tamrichte.
I min landsby var det ingen som noen gang hadde brukt ordet kunst, men en dag mens jeg skar figurer inn i noen trestammer, spurte en eldre herre meg om hva jeg holdt på med og om jeg visste hva en maler, en kunstner var ….. Kanskje var det det som fikk meg til å ønske å bli kjent med og forstå kunsten. Jeg flyttet til hovedstaden Alger hvor jeg gikk på tegnekurs på en privatskole, og der begynte jeg å forstå ikke bare hvordan en skulle tegne og male, men fremfor alt hvordan en skulle gjøre det, hvordan en kunne skape følsomme, harmoniske og poetiske former.
Fra da av har min reise fortsatt, først til det vidunderlige kunstlandet Italia for å avslutte studiene mine, og siden har jeg reist kontinuerlig til forskjellige deler av verden på leting etter nye farger og nye stemninger som jeg kan overføre til bildene mine.
Kunsten er for meg et lys som får meg til å se og føle, en uttrykksmåte til å formidle stemninger og følelser gjennom formens modulasjon, fargen og streken i rommet. Kunstverket kan ikke og må ikke være likegyldig overfor livet, eller bare dekorativt. Det må være i stand til å holde i gang en kontinuerlig kreativ og kulturell dialog gjennom sin diktning. Kunsten er en verdi for alle dem som elsker og leter etter det vakre. Den er som en åpen bok som en kan lese hver dag, fordi hver dag oppdager en noe nytt som en ikke tidligere fullt ut hadde forstått.
Anne Valen Næss
”Hun leker seg med farger, mennesker og innlegg i kultur- og samfunnsdebatter. Store flater forteller noe om tid og mennesker. Underfundig humor får deg til lete rundt på lerretet. Hun ønsker ikke å fortelle hva du skal oppleve, men titlene leder deg et stykke på vei.” Varden
Anne Valen Næss vokste opp i Sandefjord i musikkmiljøet rundt foreldrene, sangpedagog Mary Valen og dirigent Sverre Valen. Musikken var selve livet og var grunnlaget for familiens livsstil. Andre kunstarter var også høyt skattet. Det var nærmest en selvfølge at Anne også valgte å utdanne seg innen musikk, nærmere bestemt ved Østlandets Musikkonservatorium i Oslo. Hovedfag var klaver og kordireksjon. Hun arbeidet lenge som kordirigent, musikklærer og organist.
Etter hvert har imidlertid malingen mer og mer tatt over for musikken, og nå er det billedkunsten som er hovedbeskjeftigelse. I løpet av få år har hun markert seg som billedkunstner. De fleste av oss beholder heldigvis noe av barnet i oss livet ut. For Anne har det medført at hun alltid har sett farger når hun hører musikk.
Det er også fargene som er fundamentet i billedkunsten hennes. Hun er en utpreget kolorist. Produksjonen omfatter hovedsaklig malerier i akryl og noe olje. Motivene dreier seg først og fremst om halvfigurative menneskeskikkelser og abstraherte og forenklede landskap. Fantasifulle dyrefigurer forekommer også ofte, gjerne som observatører av eller kommentatorer til menneskelig adferd. Ulike elementer, som dyr og musikkinstrumenter i skjønn forening med menneskeskikkelser, er også en måte å symbolisere ulikhet mellom individer. Innfallsvinkelen kan være mellommenneskelige relasjoner og funderinger, samfunnsdebatt, litteratur mm. Valen Næss arbeider periodevis i ulike teknikker og kommenterer gjerne kultur, samfunn og verdensbegivenheter i kollager. Humoren ligger ofte på lur, mer enn hun selv er bevisst i skaperprosessen.
“Dette kapittelet i livet mitt er en stor glede for meg, og den overveldende responsen jeg har fått er en fryd å oppleve,” sier hun.
Anne Valen Næss har gitt en lang rekke separatutstillinger og har deltatt på mange kollektivutstillinger
Artur Sebastian Kapturski
Artur Sebastian Kapturski er utdannet ved Kunstakademiet i Kraków og tok diplomoppgave med utmerkelse i maleri i 2009.
Fra 2010 arbeider paa Kunstakademiet i Kraków som assistent i maleriavdeling. I år har skrevet doktorgrad sin i maleri med tittelen „Person og Ansikt”.
Kapturski var stipendiat ved Ministeriet for Kunst og Kultur i 2006.
Jobber med maleri, tegning, grafikk og skulptur. Bor og arbeider mellom Drammen og Kraków.
Elling Reitan
Født i Trondheim 1949.
Er medlem av Norske Bildende Kunstnere/Trøndelag Bildende Kunstnere.
Utdannelse og påvirkning
Utdannet cand. phil i tysk og engelsk med Masteroppgave ”The Grotesque in Shakespeare’s Tragedies”.
Han er elev av Odd Nerdrum og Bjørn Sverrbo og han har Jens Johannessen som mentor. Han tilegner Jens Johannesen sin bruk av sommerfuglmotivet som i mange av hans verk sprer sine vinger ut fra en kvinnes kropp eller fra et ”bilde i bildet”.
Men kunstneren har funnet og utviklet sin helt egen stil, ofte preget av Edvard Munch og religiøse middelaldermotiver i sterke farger. Han har deltatt i mer enn 150 separat- og kollektiv utstillinger i Norge og i utlandet, og han debuterte i juryert utstilling i Trondhjems Kunstforening i 1979.
Elling Reitan er i dag en av Norges mest kjente og populære, kontemporære multikunstnere (malerier, akvareller, litografier, kulltegninger, fargeetsninger (carborumdum), serigrafier med blandingsteknikk og glasskunst) og lite i hans bilder bærer preg av hans kunstneriske utdannelse og påvirkning. Han har funnet sin personlige stil som er unik for han; intense farger, motiv og komposisjon og de endelige bilder tilkjennegir Elling Reitans spesielle kjennemerker. Han blir ofte kalt ”Maleren med de fine fargene”.
Jarle Rosseland
Jarle Rosseland f. 1952 i Bergen, bosatt i Oslo. Tilknyttet Hardingpuls, BBK, NBK og NG.
Var i mer enn 20 år bosatt i Drammen.
UTDANNING
Siden tidlig barndom elev av far Inggard Rosseland og flere av hans samtidige under oppveksten på Ekely kunstnerkoloni i Oslo. Selvstudier og deltagelse kroki i Munch atelieret, samt trykket Lito og Lino-snitt i atelierets grafikk verksted. Yngste deltager på Høstutstillingen 18år, 1970.
1970 – 1973 Silvermine Guild of Artists, Connecticut under professor Gabor Peterdi ved Yale University, Hayter tekniker, USA.
1970 – 1973 Sommersemestre ved Atelier Nord under Anne Breivik, Oslo.
Selvstudier, multikunstner, tilknyttet internasjonale kunstnermiljøer: USA, Frankrike, Spania, Croatia, Slovenia, Israel og Japan.
Om Jarle Rosseland:
For Jarle Rosseland har tiden aldri stått stille. Han har hele tiden fornyet seg med en uendelig idérikdom. Han deltok 18år gammel på Høstutstillingen og holdt sine første separatutstillinger i Århus og UKS året etter. Kunstnerfaren Inggard Rosseland mente han måtte komme seg ut for ikke å la seg påvirke for mye av miljøet i Norge. Han har arbeidet på mange kontinent, ofte med andre paletter enn den norske. Det er likevel slik at livet ute, lengselen etter eget land, la grunnlaget for et særlig skarpsynt for de klare norske fargene og norsk egenart. Han var tidlig ute og møtte motgang for det. Det sanselige enkle fargelandskapet som nå er vanlig har ikke alltid vært akseptert. Christian K. Narkiewicz-Laine, president i The Chicago Athenaeum Museum of modern architecture, art and design, sier det slik:
“Det er alene en anerkjent norsk samtidskunstner som vektlegger den rike arven av nordisk tradisjon – både den metafysiske, historieverden, kunst, landskap og de nordiske folks åndelige bestrebelser som går tilbake til Vikingtiden.
Jarle Rosseland har lykkes i og levendegjøre denne rike tradisjonen i sine malerier, sin grafikk, i skulpturer og billedvev ved å bringe tilskueren nærmere til det som har inspirert norske forfattere, diktere, malere og handverker gjennom generasjoner.
Kunsten hans, kompleks, gjennomarbeidet, spirituell og opphøyet har blitt vist I gallerier og museer verden over og har representert en ny forståelse for hvordan skandinavisk historie, og da særlig den norske, har formet og definert denne unike kulturen ved Europas nordligste grense.”
Jim Darbu
Lars Løken
STEMNINGSSKAPER: - Jeg ønsker å fange stemninger i bildene mine, formidle den gode roen, men også at uttrykket inneholder spenninger, sier Lars Løken som opplever stor pågang fra publikum og utsolgte utstillinger.
- Jo da, det er morsomt at bildene mine har solgt godt, innrømmer Lars Løken mens han viser rundt i veletablerte Galleri Henrik Gerner i Moss, tidligere Galleri Brandstrup. Her henger 35 bilder. 31 av dem er solgt, de fleste i løpet av åpningshelgen. De siste fire bildene vil være solgt når utstillingen stenger 3. juni, forsikrer gallerist Dag Modal.
I oktober stilte Løken ut 31 bilder i prestisjegalleriet Bi-z i Kristiansand. Her var det utsolgt etter et par dager. Prisene er sånn midt på treet i samtidskunsten og varierer fra 5-6.000 kroner for håndkolorerte litografier til de dyreste bildene i stort format til 38.000 kroner.
Skaper stemninger
Lars Løken setter pris på de lyse og luftige lokalene i den ærverdige bygningen ved inngangen til Møllebyen i Moss. Han maler ofte i store formater og maler på såkalte MDF-plater som er mer stabile enn finerplater. Han benytter mye sand og fliselim i bildene for å skape ønskede strukturer. Og malingen er av den eldste og klassiske sorten, eggoljetempera, som malerne benyttet før oljemalingen ble oppfunnet.
- Jeg ønsker å fange øyeblikket og skape en stemning i bildene. Dette er ikke politisk kunst, og jeg er ikke ute etter å provosere. Jeg vil gi en ro i bildene, men samtidig at det er en spenning der for å hindre at det blir kjedelig, forklarer Lars Løken.
Solstad
Dette nydelige bilde er 60 x 90 cm og koster kr 5. Vi kan ordne innramming dersom du ønsker det
Solstad
Solstad
Solstad
Nico Widerberg
NICO WIDERBERGS torsoer og svevende kropper og hoder har truffet en nerve hos det norske folk.
- Målet mitt er å skape styrke, kommunisere energi. Jeg forsøker å gi liv til noe som er dødt, og som springer til liv - som i en slags syklus. Jeg uttrykker meg gjennom det jeg gjør, og føler at andre føler noe gjennom det jeg gjør. I perioder føler jeg at det går tungt. Men jeg er stolt over å ha fått til noe i kraft av meg selv, ut fra at jeg har laget verdifulle ting; en slags tryllekunstner, kanskje? Du kan si jeg leter etter å finne det man leter etter. Jeg jobber mot et mål, men målet er ikke her og nå, men man blir jo alltid dømt for det som er her og nå, og ikke hva jeg kan bli. Alt er i en prosess.
Kort oppsummert har Nico Widerberg hatt nærmere 30 separatutstillinger, deltatt på et 40-talls kollektive utstillinger og hatt over 50 utsmykningsoppdrag på 20 år. Som elev ved Steinerskolen stiftet Widerberg bekjentskap med statuer av faraoene i det gamle Egypt, og fattet interesse for skulptur. Som en naturlig konsekvens av dette vendte interessen seg senere mot de arkaiske kouros-skulpturene. Kouros er et gresk ord som betyr "ung mann", og begrepet ble brukt om en type statuer av nakne, unge menn i naturlig størrelse.
Widerberg er utdannet innen tegning, grafikk og skulptur ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og studerte skulptur under Boge Berg ved Statens Kunstakademi. Han har også et stipendopphold ved Citè des Artes i Paris bak seg. Etter debututstillingen på Galleri Albin Upp i Oslo i 1984 har han hatt en mengde separatutstillinger i prestisjetunge gallerier både her til lands og i utlandet. Fra den omfattende merittlisten kan vi neve flere utstillinger i Kunstnerforbundet og Galleri Haaken i Oslo, Hå Gamle Prestegård på Jæren, Lillehammer Kunstmuseum og Henie- Onstad Kunstsenter på Høvikodden, University Gallery i Newcastle i England, og flere utstillinger i Galleri Christian Dam i København. I tillegg kommer deltakelse på mange kollektive utstillinger i inn- og utland: I 2004 deltok han på Chelsea Art Fair i London og på utstillingen i Telemark Fylkesgalleri i forbindelse med Notodden Bluesfestival, og i årenes løp har han deltatt på utstillinger i England, Østerrike, Kina, Sverige, Finland og Danmark.
Gjennom sine utsmykninger for offentlige og private oppdragsgivere har Widerberg gjort seg mest bemerket og vært med på å sette sitt preg på arbeidsplasser, parker og andre offentlige rom, og dermed vår kollektive bevissthet. Blant hans mest kjente og profilerte utsmykninger er monumentene av Thor Heyerdahl og Trygve Lie, utsmykningene for Regjeringsbygget, Gardermoen hovedflyplass, Statoil og Aker Maritime ASA, samt monumenter til Aker Brygge og Asker sentrum.
Han har også hatt flere oppdrag i de engelske byene Newcastle og Sunderland, senest i den offentlige skulpturparken "Grounds for Sculpture" i New Jersey i 2005. Widerberg har også arbeidet med glass. De senere årene har han laget en rekke skulpturer i glass, og han har stilt ut på Hadeland Glassverk og Steningen Slott i Sverige. Mange forbinder ham nok også med utformingen av den elegante Mozellflasken. Han er representert i Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst og Riksgalleriet.
Idretten er som kjent en del av det utvidede kulturbegrepet, og for en gangs skyld har det fått positive konsekvenser også for den egentlige kulturen; årets OL i Athen var den direkte årsaken til Nico Widerbergs skulpturutstilling i The Eleftherias Park Art Centre i den greske hovedstaden tidligere i sommer. Utstillingen ble åpnet 8. juni av Dronning Sonja under kongeparets Hellas-besøk, og besto av 29 skulpturer i labradorstein, bronse, glass og andre materialer. Utstillingen bar tittelen "Past in Future" - fortid i framtid - og henspeiler på kunstnerens formspråk, som kombinerer innflytelsen fra egyptiske og gammelgreske skulpturer med en moderne og framtidsrettet uttrykksform. På sett og vis kan man si at denne utstillingen var en slags reise tilbake til kunstneriske røtter, for det var da han som elev ved Steinerskolen stiftet bekjentskap med statuer av faraoene i det gamle Egypt, at Widerberg først fattet interesse for skulptur. Som en naturlig konsekvens av dette vendte interessen seg senere mot de arkaiske kouros-skulpturene. Kouros er et gresk ord som betyr "ung mann", og begrepet ble brukt om en type statuer av nakne, unge menn i naturlig størrelse, og disse var igjen påvirket av de egyptiske kunstverkene. Widerberg har lånt mange elementer fra denne tradisjonen, men har aldri vært opptatt av å kopiere det gamle.
Tvert imot opplever han moderne mestere som Giacometti, Moore og Picasso som like sterke påvirkningskilder, og det er nettopp i spenningsfeltet mellom det før-klassiske og det modernistiske at han har funnet sitt eget, individuelle uttrykk. Det viktigste for ham ved den gammelgreske tradisjonen er det tidløse og det åndelige aspektet i denne kunsten. Et sterkt kjennetegn ved Widerbergs skulpturer er fokuseringen på selve materialet. Steinen er naturligvis en uløselig del av kunstverket, og han veksler mellom bearbeidede og uberørte elementer, mellom polerte flater og bevisst etterlatte merker etter hammeren og andre verktøy. Selv har han beskrevet arbeidet som billedhogger som "en reise inn i steinen", der utfordringen er å finne steinens hemmelige vilje og å prøve å gi liv til materialet: - Det er noe fascinerende ved å skape noe levende ut fra et livløst materiale. Jeg forsøker å gi liv til noe som er dødt, og som springer til liv - som i en slags syklus.
Ronny Bank
Ronny Bank (f. 1971, Larvik), med kunstnernavnet Bank!, er utdannet ved Westerdals reklameskole og Birmingham Institute of Art and Design. Han er delvis selvlært som maler, og har arbeidet med kunst på heltid siden 2005. Han ble medlem av Norske Billedkunstnere i 2001. I perioden 2004–2007 var han styreformann i kunstnergruppen STAG! Bank utøver maleri og grafikk, og motivene hans har de siste årene stort sett tatt for seg barndommens minner via tegneserienes verden. Han betegnes som en popmodernistisk kunstner med Andy Warhol, Roy Lichtenstein, Per Kleiva og andre popartkunstnere som sine inspirasjonskilder. Han jobber i en stilren linje med akryl som medium, noe som passer kunstnerens særegne uttrykk enten han jobber med portrett, akt, landskapsmotiver eller mer tegneseriebaserte motiver. Bank søker å formidle sine budskap gjennom forenklede bilder av virkeligheten, og ønsker å gi betrakteren en positiv monoton opplevelse av dette. Bildene hans er lekne, fargerike, fylt med livserfaring men også ganske urealistiske. De inneholder ofte referanser til populærkulturen, og vi møter stadig velkjente figurer og motiver fra massemedia. Arbeidene bærer alltid den karakteristiske signaturen, utropstegnet (!). Bank har fått oppmerksomhet for ulike kunstrelaterte stunt; som bruk av «mordersperm» i 2007 og Idol-avstemning for å få plass på Saatchis galleri i London i 2008. Bank var prosjektmedarbeider for kunstprosjektet Kunst rett vest i 2006. Bank har en lang rekke utstillinger bak seg ved bl.a. Galleri Secher & Scott i København, Galleri Athene, Gulden Kunstverk, Arena Vestfossen og ved Nasjonalgalleriet i Bulgaria. Han er innkjøpt av en rekke selskaper og offentlige institusjoner, bl.a. NRK, Riksrevisjonen, Drammen Kommune og Den Norske Ambassaden. Han har også utført flere utsmykningsoppdrag ved bl.a. Den Norske Opera, NAV og Drammen kommune. Hva jeg leker med, som billedkunstner, er mine egne litt nerdete minner fra en svunnet barndom. Tegneserienes verden ga meg noen av mine aller beste øyeblikk, i det jeg gikk gjennom barndommen og all dens uskyldige nysgjerrighet. Senere gjennom ungdomstiden med begjæret for fart, action, sex og spenning - all den naturlige galskap som venter deg i de årene av livet ditt. Tegneserienes verden ga meg alt dette, og mye mer!
Tom Erik Andersen
Tom Erik Andersen (f.1964) bor og arbeider i Drammen. Han er utdannet ved Asker Kunstfagskole og vært elev hos Oddmund Raudberget og Kjell Eivind Wang.
Andersen har en lang rekke utstillinger og mange utsmykningsoppdrag bak seg. Han er innkjøpt av en rekke selskaper og offentlige institusjoner. Hans kunst har blant annet vært benyttet i fagtidskrifter og som bokomslag. Han er også blitt en del av skolepensum. En av hans installasjoner er tatt med i boken «Dialogos» som benyttes i 9. klassetrinn.
Andersen har skapt et gjenkjennelig og særegent utrykk, og hans surrealistiske bilder formidles gjennom et rent og direkte formspråk.
Titlene på bildene er viktige og må sees på som en del av kunstverket. Bildene har et grunnleggende hovedtema: Oss mennesker og det livet vi lever. Situasjonene han skaper kan oppfattes som melankolske eller humoristiske, men likevel er symbolikken tydelig. Bildene gjør oss nysgjerrige og vi vil vite mer! Tom Erik Andersen ønsker nettopp det. Bildene hans formidler en historie. Han ønsker at betrakteren skal tolke maleriene, finne sin historie og ta med seg inntrykkene videre.